Skjermbilde 2020-10-15 kl

Hva er bitcoin?

Introduksjon

21 oktober 2008 ble «Bitcoin whitepaper» offentligjort. Dokumentet ble sluppet av en ukjent person eller gruppe under pseudonymet Satoshi Nakamoto, og beskriver et nytt «peer to peer» digitalt pengesystem. Visjonen var en digital verdi som kan sendes direkte mellom personer uten en betrodd tredjepart eller sentral kontroll.

3 januar 2009 slipper Satoshi første «open source» Bitcoin programvare, og starter nettverket. Med unntak et par timer timer i 2010 og 2013 har nettverket aldri vært stengt ned, og har pr i dag vært funksjonelt i 99.986% av sin tid.

Så hva er Bitcoin? På denne siden skal vi se inn på det tekniske. For bedre å forstå, må vi få på plass noen begreper og egenskaper som står sentralt i Bitcoin.

Protokoll
Bitcoin protokollen definerer regler og standarder som nettverket og deltagere må forholde seg til. De fleste av oss har sendt en e-post. For å kunne sende en e-post fra en iPhone til en Android tlf, eller fra en Windows pc til en mobiltelefon, er det enighet om standard e-post protokoll(er). Protokollen sikrer at forskjellige enheter snakker samme språk. Så lenge reglene og standardene i protokollen er overholdt, kan hvem som helst lage sin egen epost klient.
På samme måte kan hvem som helst lage sin egen Bitcoin programvare så lenge reglene i protokollen overholdes. En slik programvare kaller vi en implementasjon. «Bitcoin Core» er den desidert mest brukte implementasjonen.

Pengepolitikk
Det vil aldri finnes mer en 21 000 000 Bitcoin.
Bitcoin nettverket, som også er Bitcoin sentralbank, vil aldri utstede mer en 21 mill Bitcoin.
Nye Bitcoin blir utstedt gjennom «mining» som en del av belønningen de får for å oppdatere blokkjeden og holde nettverket sikkert. I 2009 var subsidien 50 BTC pr blokk, men subsidien blir halvert ca hvert fjerde år og er i 2020, 6.25 btc pr blokk. Pr 1 jan, 2020 fins det 18 133 587,5 Bitcoin. Med andre ord er over 86% av all Bitcoin allerede i sirkulasjon.
Mer om mining og BTC utstedelse senere.

«Trust minimization»
Bitcoin søker å erstatte dagens monetære infrastruktur. Dagens system er gammeldags og ikke tilpasset en moderne global økonomi. I dag går transaksjoner gjennom sentrale aktører. Noe som skaper friksjon både i form av kost, effektivitet og tillit.
Rundt 1.7 milliarder mennesker har heller ikke tilgang til banksystemer.

Gjennom bruk av et desentralisert nettverk og kryptografiske beviser, kan Bitcoin erstatte dagens betalingskanaler.  

Desentralisering
En av de viktigste egenskapene til Bitcoin er desentralisering. Ved å distribuere makt gjør en nettverket mer hardfør mot endringer og hindrer enkeltpersoner betydelig innflytelse. Jo flere som deltar i Bitcoin nettverket, jo flere er med og bestemmer hva Bitcoin er og hvordan nettverkets fremtid ser ut.

Censorship Resistance / Motstandsdyktig mot sensur
Ingen har makt til å hindre andre å samhandle med Bitcoin nettverket.

Pseudonymitet
Bitcoin er ikke anonymt. Alle transaksjoner er permanente og åpne for alle å se. Dette er en nødvendighet for å verifisere at transaksjonene er gyldige og at utstedelse av nye Bitcoin føler regler definert i protokoll. Man trenger ikke registrere seg med ID for å bruke Bitcoin. Derfor er det i utgangspunktet ikke noe som linker din identitet mot en transaksjon. Dersom du kjøper Bitcoin på en børs som krever ID for registrering, vil denne børsen kunne knytte din ID mot fremtidige transaksjoner. Dette er et omdiskutert tema og vil bli forklart i mer detalj under Lommebok/wallet siden.

Open Source / Åpen kildekode
Bitcoin er bygget på åpenhet og verifikasjon. At Bitcoin kildekode er åpen betyr bare at hvem som helst kan lese, verifisere, modifisere, kopiere og dele den. At uavhengige har muligheten til å verifisere kode, gjør at en ikke trenger å stole på enkeltpersoners/gruppers ærlighet og moral.

Bitcoin er altså protokollen, programvaren, nettverket samt alle egenskaper.

Bitcoin er også myntenheten (unit of account).

1 bitcoin (BTC) har 8 desimaler, der minste enhet kalles en Satoshi (Sat)

1 BTC = 100 000 000 Sat

Bitcoin Node
En Bitcoin full node er en datamaskin som er koblet til internett med installert Bitcoin programvare. Med en full node er du med på å håndheve konsensus regler definert i Bitcoin protokoll.
Det er fullt mulig å laste ned Bitcoin Core til hvilken som helst bærbar/stasjonær PC, men siden en ønsker at maskinen skal være på nett til enhver tid, er det mange som kjører programvaren på en designert maskin. Ofte på en «single board computer» som Raspberry Pi med en tilkoblet ekstern harddisk.
Det jobbes hele tiden for å holde datamengde og krav til maskinvare så lavt som mulig. Dette for å sikre at personer har råd og mulighet for å operere sin egen Bitcoin node. Dersom datamengde eller krav til maskinvare blir for stor, minskes insentivet og viljen til å starte egen node, og nettverket sentraliseres. Du trenger ikke operere en fullnode selv for å delta og bruke nettverket, men oppfordrer folk til å gjøre det. Om ikke umiddelbart, så sette seg som mål å gjøre det på sikt. Du styrker nettverket, det er enkelt, lærerikt, personlig berikende, og det øker personvernet ditt da du ikke lekker informasjon til andres noder.   

Etter du har lastet ned og installert Bitcoin programvare, så kobler noden din seg til en annen node («peer») på nettverket. De to nodene utveksler informasjon for å forsikre seg om at de tilhører samme nettverk med samme regler/standarder. Når dette er avklart, mottar noden din informasjon om andre «peers» og oppretter kommunikasjon mot disse. Geografisk lokasjon har ingen innvirkning på hvem du kobler deg til. Dette skaper en global, flat nettverksstruktur uten sentrale servere. (peer to peer). Deretter begynner noden din og laste ned og verifisere blokkjede fra første til nåværende blokk. Dette for selv å verifisere alle transaksjoner og få en oversikt over blokkjeden. Siden du sjekker alt selv, elimineres tillitt til andre nettverksdeltagere.
Når blokkjede er lastet ned og verifisert, bygger noden noe som kalles en «memory pool» (Mempool). Dette er en liste over transaksjoner som er verifisert gyldige, men som venter på å bli inkludert i en ny blokk i blokkjeden.  

Du har nå en fullt fungerende node som kontinuerlig mottar transaksjoner og blokker fra peers i nettverket. Den sjekker og validerer disse og sender dem videre.

Les mer om noder her.

Lommebok / Wallet
En lommebok / wallet er et brukergrensesnitt i form av en app som du installerer på en telefonen eller laptop. Via denne appen kommuniserer du med din eller andres nettverksnode.

I motsetning til en vanlig lommebok, inneholder ikke en Bitcoin wallet noen Bitcoin. En wallet er et program som håndterer et sett kryptografiske nøkler som du trenger for å bevise eierskap og gi tilgang til dine Bitcoin på blokkjeden.  Hvis du ønsker å sende en transaksjon er du avhengig av at nøklene signerer transaksjonen og dermed beviser at du er eier av gitt Bitcoin. Dette er noe en normal ikke trenger å tenke på da appen tar seg av alt i bakgrunnen. For en vanlig bruker vil en Bitcoin lommebok oppleves veldig likt en tradisjonell nettbank- app. Appen gir deg en oversikt over «kontoen» din, Du kan sjekke transaksjoner, sjekke saldo og sende / motta Bitcoin.

Forenklet kan vi si det finnes to hovedtyper lommebøker.
«Custodial» lommebøker og «Non-Custodial» lommebøker.

 

Her blir det en noe repetisjon, men det er veldig viktig å få poengtert at en lommebok ikke inneholder Bitcoin, men kryptografisk nøkkel som gir råderett over dine Bitcoin. Det vil si at dersom noen andre får tak i din nøkkel, kan de fritt disponere dine Bitcoin.

En «Custodial»-lommebok er en lommebok du disponerer, men kryptografiske nøkkelen oppbevares av en tredjepart. Disse lommebøkene finner du oftest på Bitcoin børser hvor du kjøper/selger Bitcoin. Alle må selv vurdere risiko mot verdi og gjøre seg opp en mening om en ønsker og lagrer sine verdier hos en tredjepart, eller ta ansvaret selv.  

I en «Non-custodial»-lommebok genereres denne hemmelige nøkkelen etter du har lastet ned lommebok-app og laget en ny «konto». Siden denne nøkkelen er et veldig stort tall som vi mennesker har problemer med å forholde oss til, ble det laget en standard de fleste lommebøker bruker.
I stedet for et stort tall, gjør lommeboken det om til 24 eller 12 engelske ord. Disse 12/24 ordene er en full sikkerhetskopi av lommeboken og midlene dine.  

Bare ved bruk av en «Non-custodial»-lommebok er du eneråder over dine Bitcoin. Tenk deg at en forfulgt person kan oppbevare livsverket sitt i en kryptografisk nøkkel, memorere 12 eller 24 engelske ord, for så å flykte til et trygt land uten fare for beslagleggelse. Med stor frihet følger stort ansvar. Du er din egen bank og du er selv ansvarlig for å sikre din hemmelige nøkkel.

Les mer om transaksjoner, fordeler/ulemper, oppsett, sikkerhet, sikkerhetskopier og lagring av disse under lommebok /wallet siden.

Blokkjede
Hvordan avgjør vi om penger er falske eller ekte? Bank som utsteder en seddel har tilført seddelen informasjon i form av serienummer, vannmerke, m.m. Noe av denne informasjonen kan vi verifisere selv for å sjekke en seddels autentisitet. Kontanter er på vei ut og I dagens kontantløse samfunn stoler vi 100% på bankens database, samt at pengene våre er ekte og tilgjengelige når vi ønsker. Selv om vi i Norge har en høy grad av tillitt til bankvesen og offentlige etater, er ikke det nødvendigvis slik i alle land. Sentralisering øker faren for manipulasjon og korrupsjon.

Bitcoin løser dette problemet ved å dele «databasen» til alle deltagere på nettverket. På denne måten kan alle sjekke og verifisere, og en unngår å stole på enkeltes ord. Denne distribuerte databasen kalles en blokkjede.

Hvis vi tenker på blokkjede som en regnskapsbok, og en blokk som en side i boken. En «miner» vil da hente gyldige transaksjoner fra «mempool» (beskrevet over) og skrive dem inn i regnskapsboken. Når siden er full av transaksjoner, må miner signere som bevis på at han har gjort jobben. Når siden er signert, kan den publiseres til nodene på nettverket. Denne signaturen blir gjort med en kryptografisk funksjon som heter SHA-256. For å finne en gyldig «SHA-256 signatur» kreves det datakraft. Jo mer datakraft du har, jo lettere er det å signere. Datakraft koster penger, så miner blir belønnet når signatur er utført.  

 

Kort oppsummert er en blokkjede en regnskapsbok som er delt mellom alle deltagere i nettverket. Mineren er regnskapsfører som oppdaterer boken og passer på at ingen prøver å endre den.

Før vi går videre til mining, må vi se på hva en SHA-256 funksjon er.

SHA-256 (Secure Hash Algorithm)
En hash algoritme er ikke en ny teknologi. Bruk av denne type kryptografi er svært utbredt i dag. En kan tenke på SHA-256 funksjonen som en matematisk boks. For oss er det ikke så viktig å forstå hva som skjer inni boksen, men forstå hvordan den er brukt.
Hvis du putter en melding inn i ene enden, kommer det et resultat ut i den andre enden. Resultatet som kommer ut er unikt og totalt ulikt fra meldingen som ble sent inn. Vi kan se på resultatet som kommer ut som et fingeravtrykk av dataen som ble satt inn.
Det er ikke mulig å gå motsatt vei. Altså snu boksen, sette inn fingeravtrykk for å få ut meldingen.

 Du kan teste en sha-256 funksjon via link: https://xorbin.com/tools/sha256-hash-calculator

Hvis vi skriver «barebitcoin» inn i funksjonen.

Hashen av barebitcoin vil da være 6bbf8f748a0dcc6fc0c6a3a1cacfacaebd6d1231d194642cb9acd7e049a3c406

Dette kan du prøve selv.

Hvis vi nå endrer fra liten b til stor B, vil du se at resultatet blir helt forskjellig..

Denne egenskapen garanterer for et par ting.
1. Hver hash/fingeravtrykk er unikt til den dataen som settes inn. Som et eksempel ser vi for oss en forfatter. Når forfatteren er ferdig med å skrive en bok, sendes hele boken in i en hash funksjon. En får da ut et fingeravtrykk som er unikt for innholdet i boken. Med dette fingeravtrykket kan forfatter til enhver tid verifisere at ingen har endret den opprinnelige boken. Som vi så i øvelsen over, vil fingeravtrykket endres totalt ved den minste endring.   

  1. Hvis du bare får tilsendt en hash/fingeravtrykk, ville du aldri klare å gjette hva input var.

Klarer du å gjette meldingen med hash?: 08246c0dc6d552f7918106c9a842e7dec17e27deaa157fb990cebb120445573a

Meldingen var «hei hei» prøv selv og verifiser at det stemmer.

En hash funksjonen blir også brukt når du registrer et brukernavn og passord for et nettsted.
Hvis passord hadde blitt lagret i klartekst, ville det vært sårbart for hackere og utro ansatte.
I stedet blir passordet lagret som en hash. Når du neste gang logger inn, vil nettsiden hashe passordet ditt og sammenligne hash mot lagret hash.
Det er altså lett å sjekke at en hash/fingeravtrykk er riktig så lenge du vet meldingen. Det er tilnærmet umulig å gjette seg til.

Mining
Tidligere beskrev vi at en miner må finne en signatur for å bevise at regnskapjobb er gjordt. Denne signaturen er altså å finne en gyldig hash.
Hvis du nå får i oppgave og gjette en input som gir ut en hash som starter med 0000 (fire nuller). Eneste måten å gjøre dette på et å begynne å gjette.
Du kan begynne med Bitcoin-1 og sjekke. Deretter prøve Bitcoin-2 osv.
Når du kommer til «Bitcoin-1918», vil du se at resultatet begynner med fire nuller.

00007eb7d15a7f52aabb6bece4b1b3be3e606cc93d020c6f703bf7ff9bd2ac9e

For å gjøre denne jobben trenger du en kraftig datamaskin som bruker energi. Når du bruker energi, gjør du et arbeid. Ved å finne denne hashen som starter med fire nuller har du bevist at du har utført et arbeid. – «Proof of work»

Det finnes mange minere på Bitcoin nettverket. De konkurrerer om å finne neste gyldige blokk og linke den til blokkjeden. Siden denne jobben krever energi og arbeid, får mineren som finner en blokk betalt. Denne betalingen kalles blokksubsidie og startet på 50 bitcoin. Ca hvert fjerde år, blir denne subsidien halvert, og er i dag 6.25 btc. Mer nøyaktig blir subsidien halvert hver 210 000 blokk. Når blokkene kommer ca hvert tiende min, blir det hvert 4 år. I tillegg til subsidie får miner også utbetalt gebyrene som folk har betalt for å sende sin transaksjon. Blokksubsidie + gebyrer = «blockreward». Ettersom subsidie halveres hvert 4 år, vil gebyrer gradvis overta som belønning til Minere. Siste blokk der miner får subsidie, blir minet rundt år 2140. Etter dette består minerbelønning utelukkende av gebyrer.
Måten nye Bitcoin blir funnet på har likheter med leting etter gull/gullgraving. Derav navnet «miner»

La oss nå forestille oss at du er en miner. Du har hentet transaksjoner fra «mempool» og fylt opp en blokk. Siden du er ute etter profitt, så har du valgt de transaksjonene der avsender betaler høyeste gebyr.  For å bevise at du har gjort jobben må du nå finne en gyldig hash. I eksempel over brukte vi «Bitcoin-1918» for å få ut en hash med fire nuller. I stedet for «Bitcoin-1918», bruker du nå informasjon fra blokken du akkurat har fylt opp. Info om hvilken blokk det er, alle transaksjonene, samt hash fra forrige blokk. Denne dataen sender du inn i hash funksjonen.
I eksempel under er det brukt navn på sender og mottaker. Dette stemmer ikke, men brukt for å tydeligjøre eksempel.

Når du hasher denne dataen, får du ikke et resultat som starter med fire nuller. Derfor har du ett ekstra parameter du kan justere på. Dette kalles «nonce». Vi vet fra tidligere at den minste endring i melding inn, totalt endrer resultat ut.
Du velger derfor et tilfeldig tall som nonce og prøver igjen. I eksempel over valgte du 54, men resultat starter fortsatt ikke med fire nuller. Du blir derfor nødt å endre nonce til et annet tall og prøve igjen. Denne prosessen gjentas til du finner en hash som starter med fire nuller. Da er blokken gyldig og du kan publisere blokken til alle nodene på nettverket å få betalt.

Som vi også så på tidligere så er det lett og sjekke at en hash er riktig når du vet meldingen du sendte inn. Siden du tok med hash fra forrige blokk som en del av melding inn i din blokk, har du kryptografisk bundet de to blokkenne sammen. Hvis noen skulle prøve å endre en transaksjon i en tidligere blokk, vil hash av den blokken bli totalt annerledes. Dette vil igjen gjøre hash i neste blokk helt annerledes og ugyldig. Dette forplanter seg fra blokk til blokk i kjeden.
Slik er blokkjeden bundet sammen tilbake til første blokk, og en kan være sikker på hvem som eier hva, hvilke transaksjoner som er utført og i hvilken rekkefølge de er blitt gjodt. 

De første årene var det relativt lite datakraft på nettverket. Du kunne mine Bitcoin med en vanlig laptop (CPU). Etter hvert som konkurransen økte, var det ikke lengre lønnsomt med CPU mining. Andre hadde da begynt å mine med GPU (grafikkort). Disse var mye mer effektive til å utføre disse matematiske gjetningene. Med tiden ble GPU byttet ut med ASIC (Application-spesific integrated circuit) Det er egne datamaskiner som er bygget spesifikt for formålet. 

Siden det kan være store penger å tjene på Bitcoinmining, er det stadig flere og kraftigere maskiner som blir koblet på nettverket. Dette fører til veldig mange gjetninger hvert sekund. Det fører til at og gyldige blokker (hash begynner med fire nuller i eksempel over), finnes fort.
Dette forutså Satoshi, og skrev en vanskelighetsjustering inn i programvaren. Satoshi ville at ny blokk og dermed nye Bitcoin skulle bli funnet hvert tiende minutt. Bitcoin programvare sjekker derfor hver fjortende dag (2016 blokker), og regner ut gjennomsnittstid på disse. Er snittiden pr blokk mindre en 10 min, er det for mye datakraft på nettet i forhold til vanskelighetsgrad, og blokkene blir funnet fortere en ønskelig. Dermed justeres kravet på hva som definerer en gyldig blokk.
For å øke vanskelighetsgraden ville en da for eksempel kreve at gyldig hash må begynne med fem nuller i stedet for fire. Å finne en hash som starter med fem nuller er vanskeligere en fire nuller, så selv med den økte datakraften på nettverket, vill blokkene bli funnet saktere og tiden mellom gyldige blokker går tilbake til 10 min.
Med andre ord så justeres vanskelighetsgraden seg opp eller ned ut ifra hvor mye datakraft det er på nettverket. Resultatet er at blokkene finnes ca hvert tiende minutt.

Oppsummering

La oss nå oppsummere ved å følge en transaksjon fra start til slutt.

Kari har en sykkel som Ola ønsker å kjøpe. Sykkelen koster 0,0083btc/830 000 sat.(1000NOK) Ola og Kari kjenner hverandre ikke.
Hvis personene møtes ansikt til ansikt, vil Kari åpne sin lommebok app og trykke på «motta» funksjonen. Lommeboken vil da generere en adresse det kan sendes bitcoin til. Denne adressen kan representeres som en tallrekke eller som QR kode.
En typisk adresse vil se ut som: bc1qar0srrr7xfkvy5l643lydnw9re59gtzzwf5mdq
Samme adresse representert som QR kode ser slik ut:

Ola åpner sin lommebok og velger send funksjonen. Han kan nå velge å skrive/lime inn adresse, eller åpne kamera og skanne QR kode.
Adressen er nå lest inn i Ola sin lommebok. Det neste han må gjøre er å velge hvor mye gebyr han er villig til å betale for transaksjonen. Ola står fritt til å velge om han vil betale et lavt eller høyt gebyr. Her må en vurdere hvor viktig transaksjonen er. Ved et høyt gebyr er en sikret at transaksjonen blir valgt av miner og skrevet inn i neste blokk i blokkjeden og dermed fullført.

Dersom Kari og Ola kjenner hverandre eller at er snakk om små verdier, kunne Ola valgt et mindre gebyr. Konsekvensen er da at transaksjonen ikke nødvendigvis blir valgt med i neste blokk, og du må vente lengre tid før transaksjonen er endelig.
De fleste lommebøker foreslår selv gebyralternativer utfra på hvor fort transaksjonen må bekreftes.

Ola trykker «neste» og får opp en oppsummering av transaksjonen. Han sjekker at beløp er riktig og at Kari sin adresse er riktig. Han sjekker også at gebyret er riktig og bekrefter transaksjonen ved å trykke «send». Lommeboken til Ola signerer nå transaksjonen i bakgrunnen. Dette er et bevis for nettverket at Ola har eierskap til midlene han ønsker å bruke.

Transaksjonen er nå sent til Olas node. (Dersom Ola ikke har egen node, blir noden til wallet-utviklerne brukt) Noden går i gang med å verifisere at transaksjonen er gyldig. Den sjekker at Ola har midlene han ønsker å sende, og at han har bevist eierskap med å signere transaksjonen. Når noden har sjekket og funnet transaksjonen i orden, så legges den i mempool og deles til andres noder på nettverket. Innen en viss tid vil alle noder på nettverket ha mottatt Olas transaksjon, og verifisert den.
Etter kort tid vil saldo i Karis lommebok oppdatere seg og vise pengene Ola sendte henne. Kari kan ikke bruke pengene enda siden den ikke er minet og fullført.

Etter at alle noder har mottatt transaksjonen og validert den mot nettverkets regler, kan en stille seg spørsmålet om hvorfor den ikke blir fullført og endelig nå. Siden nettverket har en flat desentralisert natur, vil ikke alle noder få Olas transaksjon på samme tid.
Se for deg at Ola lager to transaksjoner. En med 0.0083 BTC til Kari og en kopi av denne med Per som mottaker. Han sender begge transaksjonene ut samtidig. Den ene til en node i Canada og den andre transaksjonen til en node i Australia. Siden kommunikasjon har en forsinkelse over avstand, vil ikke alle nodene i nettverket motta alle transaksjoner i sin mempool til samme tid. Dette kan føre til at halve nettverket aksepterer transaksjonen til Kari, og den andre halvparten transaksjonen til Per. Derfor er en transaksjon bare endelig etter den har blitt valgt med i en blokk og minet/låst til blokkjeden.
Dette er eneste måten å oppnå global enighet om tid. Altså en felles enighet om hvilke transaksjoner som er gjennomført og i hvilken rekkefølge.

Transaksjonen er nå distribuert til store deler av nettverket og sitter i mempool. En miner ser Olas transaksjon, og siden Ola valgte et relativt høyt gebyr, blir den valgt med i neste blokk. Miner begynner så å gjette på tall for å finne en gyldig hash. Etter 6 minutters gjetting finner han en gyldig hash og blokken blir minet og kryptografisk lenket til alle forrige blokker. Miner vil så distribuere denne nye blokken ut til nodene på nettverket. Nodene plukker den opp og verifiserer at miner har fulgt alle regler. Hvis miner har vært ærlig, så utbetales «block reward» til miner i form av 6.25 BTC + alle transaksjonsgebyrer i blokk.

Transaksjonen er nå bekreftet, og transaksjonen i Karis lommebok vil nå oppdateres med status «1 confirmation». 1 bekreftelse betyr at transaksjonen ble endelig for 1 blokk siden.  Det går nå 10 min til og en ny blokk med nye transaksjoner blir minet. Du vil da se at Kari har 2 bekreftelser på sin transaksjon. Noen lommebøker lar deg ikke sende pengene videre før du har 3 bekreftelser.

Hvis du skulle solgt huset ditt, ville det vært anbefalt og vente til 6 bekreftelser (ca 1 time) før du gir over nøkkel til ny eier. Det finnes en mulighet for en uærlig miner med veldig mye datakraft (over 51% av datakraften på nettverket) å prøve å skrive om tidligere blokker. Altså gjøre om på tidligere transaksjoner. Dette er ekstremt kostbart, og i dag er nettverket så sterkt at det bare er en teoretisk sjans for at det kan skje.   

En «block explorer» er en form for søkemotor for blokkjeden. I søkemotoren kan du bla deg gjennom alle blokker og alle transaksjoner tilbake til første blokk. Ekesempel på en slik søkemotor er https://blockstream.info/