Hvorfor bitcoin?
Introduksjon
Bitcoin er en global sannhet, en valuta, en spekulasjon, betalingskanal, en verdioppbevaring, gull 2.0, en nødvendighet for å overleve, og alt imellom. Bitcoin er personlig og er det du vil det skal være.
For å forstå viktigheten av Bitcoin må vi først igjennom litt historie om hva penger er og hvordan pengepolitikk har endret seg historisk.
Hva er penger.
I dag er det vanlig å tenke at penger er noe staten skaper, utsteder og har kontroll over.
Historisk er ikke dette tilfelle. Penger har gjennom tidene vært de mest likvide eiendeler som er lettest omsettelig i et marked.
Fra jusleksikon.no: «Penger er innenfor samfunnsøkonomi alt som oppfyller tre krav. Disse kravene er at penger skal kunne brukes som et byttemiddel, at penger må være en regneenhet, og at penger skal være et verdioppbevaringsmiddel.»
Penger kan altså være forskjellige ting. De fleste har sett en film fra et fengsel der sigaretter eller frimerker har rollen som penger. I det samfunnet, oppfyller disse eiendelene nødvendige kriterier for penger, og det har oppstått enighet om varens verdi.
Gjennom historien har samfunn funnet enighet om hva penger er, ut fra hvilke varer som best tilfredsstiller noen grunnleggende egenskaper. Penger må være delelig, bestandig/holdbar, gjenkjennelig, flyttbar/portabel og sjelden.
–Delelig. Penger må kunne brukes i transaksjoner av varierende størrelse. En ku er en dårlig penge dersom man ønsker å kjøpe en kopp kaffe.
–Bestandig/holdbar. Penger må være holdbare over tid. En må kunne parkere verdier i en penge og forvente at pengen holder seg fysisk over tid. Egg er dårlige penger da de på kort sikt vil råtne.
–Flyttbar/portabel. En god penge må enkelt kunne flyttes/transporteres over avstand. Et hus har stor verdi, men er lite portabelt.
–Gjenkjennelig. Pengen må være gjenkjennelig. Dette for at en skal kunne verifisere at penger du mottar i en handel er det motpart sier det er, og at de er ekte.
–Sjelden/sjeldenhet. En nøkkelegenskap for en god penge. Ved å velge en penge som er sjelden, altså vanskelig å finne eller produsere flere av, vil pengen være motstandsdyktig mot plutselig økning i mengde, og dermed endre pengens verdi mot varer og tjenester. Gull er sjeldent. Det er både tid og ressurskrevende å finne mer gull. Dette sikrer en stabil enighet om dens verdi over tid.
Historisk har altså samfunn, små eller store, sammen, peilet seg inn på en penge som best mulig tilfredsstiller disse egenskapene. Alt fra korn, storfe, skjell, perler, steiner og salt har blitt brukt som penger.
Samfunn og teknologi utviklet seg, og metaller ble oppdaget. Noen eksempler på metaller er gull, sølv, platina, palladium, podium, Nikkel eller Kobber. Palladium og Rhodium ble ikke oppdaget før på 1800tallet. Platinum har veldig høyt smeltepunkt. Noe som har gjort det til en historisk dårlig penge. Nikkel og kobber har gode egenskaper, men det finnes over hele kloden i store forekomster.
Gull og sølv ble dermed den varen/teknologien som samfunn gjennom tid har blitt enige om, best tilfredsstiller de egenskapene som kjennetegner gode penger. Det er Formbart/delelig, holder seg i fast form, brytes ikke ned, ikke giftig og sjeldent.Gull har også noen svakheter. Gull er tungt, noe som gjør det kostbart å flytte. Sikring under oppbevaring og transport er også dyrt.
Gull er formbart og delelig, men bare ned til et visst nivå. Grunnet høy verdi pr masseenhet, er det lite egnet for mindre transaksjoner. Selv om gull er gjenkjennbart, vil mannen i gata ha problemer med å verifisere vekt, eller om gullet er ekte. Grunnet sine egenskaper og høye verdi viser historien at gull og sølv i høy grad ble lagret hos sentrale aktører. Disse var spesialister og kunne verifisere renhet og vekt, samt garantere en sikrere oppbevaring.
i England på 1600 tallet, begynte velstående handelsmenn og lagre gullet sitt hos «goldsmiths of london». Mot et gebyr, kunne de verifisere vekt, renhet og hadde egne hvelv for oppbevaring. I retur fikk de en kvittering/sertifikat som stadfestet eier, andeler og renhet av innlevert metall. Bare innskyter kunne løse inn kvittering for gull/sølv. Gradvis begynte gullsmedene å låne ut penger på vegne av innskyter. Disse lånene ble skrevet ut i form av papirer der mottaker ble lovet at papirets påførte verdi blir utbetalt på forespørsel. Det var lettere å gjøre handel med «lovnadspapirene» en å hente ut og sette inn gull/sølv. Dette skapte en ny form for penger som var gjeld. Gullsmedene fant etter hvert ut at de kunne skrive ut flere lovnadspapirer en det var gull så lenge alle ikke kom for å løse inn gull samtidig. Praksisen var starten på «fractional reserve banking», og det moderne banksystemet vi kjenner i dag.
Med «fractional reserve banking» menes det at banker ikke har full dekning i reelle verdier for papirpenger som blir gitt ut. En høy grad av tillitt ble introdusert. Systemet fungerer fint dersom befolkningen har tillitt til banken evne til å betale ut en seddels påførte verdi i gull/sølv. Ved plutselig tap av tillitt til en bank, vil det føre til en masseinnløsning av banksedler, noe banken ikke har reserver for, og banken går konkurs.
Ved utbruddet av 1. verdenskrig i august 1914, ble Norges Banks plikt til å innløse sedler i gull opphevet. Det samme gjaldt for de fleste andre land. Når en valuta ikke er knyttet mot noe fast, vil en stat kunne trykke mer penger. Dette ble gjort for å finansiere krig og møte økonomisk ustabilitet. Resultatet av dette var økonomiske vanskeligheter i etterkrigsårene og gullstandard ble gjeninnført. I 1931 ble gullstandard opphevet i Norge, bare uker etter at Storbritannia suspenderte gullinnløsningsplikten.
Under 2. verdenskrig var USA leverandør av våpen, forsyninger og varer til allierte. Dette ble gjort opp i gull. Lands gullbeholdning ble også sendt over til USA som sikring mot nazistenes herjinger. Etter 2. verdenskrig satt USA på store deler av den samlede globale gullbeholdningen.
Året er 1944. Deler av Europa lå i ruiner med økonomiske vansker. USA og 44 allierte nasjoner samlet seg til en konferanse i Bretton Woods, New Hampshire. Målet for konferansen var en ny pengepolitikk som skulle sikre økonomisk vekst og stabilitet etter krigen. 2 nye institusjoner ble skapt. Det Internasjonale pengefondet og verdensbanken. De skulle fremme internasjonalt valutasamarbeid og internasjonal handel, samt sikre stabilitet og forutsigbarhet i verdensøkonomi.
En viktig del av avtalen var at alle land skulle knytte sin valuta mot amerikansk dollar, som igjen skulle knyttes til gull med en fast pris. Den amerikanske dollaren ble verdens reserve valuta.
Ettersom økonomien i verden vokste, økte etterspørselen av USD. Amerikaneren «trykket» mer dollar og eksporterte inflasjonen ut til resten av verden. Det var ikke lenger nok gullreserver til å sikre dollaren. Flere land begynte å tvile på dollaren og ønsket å konvertere sin beholdning av dollar til gull. Dette kunne ikke amerikanerne la skje, og i 1971 tok president Nixon dollaren av gullstandarden og Bretton Woods systemet kollapset få år etter.
På siden «wtf happened in 1971» finner du interessante grafer over USA’s økonomiske utvikling før og etter 1971. https://wtfhappenedin1971.com/
Etter Bretton woods ble nasjonale valutaer flytende. Det vil si at valutaen prises i et åpent marked, der tilbud og etterspørsel styres av styresmaktene for den aktuelle valutaen.
Penger er nå uten iboende verdi. Den er ikke lengre sikret av underliggende verdier som gull eller sølv. Pengene er utgitt av styresmaktene og har den verdi som de sier at den har. Verdien hviler utelukkende på hva som hevdes at de er verdt, og den tillit som man har til dette. En slik penge kalles for Fiat-penger.
Inflasjon:
Inflasjon er en vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon oppstår når den samlede tilgangen på valuta øker uten økning av tilgjengelige varer og tjenester. Det blir altså mer valuta som skal kjøpe de samme varer/tjenester -> pris går opp. En bedre måte å se på inflasjon er at varer og tjenester ikke blir dyrere, men at valutaen synker i verdi/mister kjøpekraft.
Ta krone-is som et eksempel. En krone-is kostet i 1970 en krone. I dag koster den rundt 26 kroner.
Det er ikke verdien av en krone-is som har steget, men kjøpekraften til 1 krone som har gått ned.
Inflasjon måles med Konsumprisindeks (KPI). Indeksen er i Norge beregnet av Statistisk sentralbyrå og viser hvordan priser endre seg fra måned til måned basert på en rekke utvalgte varer og tjenester.
Ikke alle er enige i at KPI gir et riktig bilde av den reelle inflasjonen. Prisvekst på boliger regnes ikke med i KPI, men boutgifter representeres ved å se på leiepris på et knippe utvalgte boliger. «Shrinkflation» (varer blir mindre i vekt, men pris er samme) og kvaliteten på varer er andre momenter som kan være vanskelig å fange opp.
Deflasjon:
Det motsatte av inflasjon. Deflasjon er en reduksjon av valutamengden i forhold til tilgjengelige varer og tjenester. Deflasjon øker kjøpekraften til hver valutaenhet.
Tid og frihet er din sanne rikdom. Utdanning og kompetanse øker verdien av din tid og energi. Dette gjør at du blir bedre kompensert for tiden i form av høyere lønn.
Pengene du tjener skal være en beholder der du lagrer din energi for bruk en gang i fremtiden.
Fiat penger er en dårlig beholder. Norge har et inflasjonsmål på 2%. Har du din økonomiske energi lagret i fiat valuta med 2% inflasjon, vil den halveres hvert trettiende år.
Global økonomi og pengepolitikk er komplekse systemer. Personlig har jeg ikke kompetanse til å skrive for mye om hva som er rett og hva som er galt, hva som virker og hva som ikke virker. Det jeg kan, er å gjøre meg opp noen egne tanker om hva jeg føler er utfordringene med systemet vi lever under i dag. En kan da bedre forstår viktigheten av å sikre egen økonomisk energi. Det samme håper jeg leser gjør.
Bevar din tid og økonomiske energi med Bitcoin.
Som Robert Breedlove skrev i tweeten sin. Penger er bare et verktøy for å flytte verdi gjennom tid og rom.
Gull har vært/er en bra måte å flytte verdien gjennom tid, men på grunn av sine svakheter, ikke rom.
Fiat penger er en bra måte å flytte verdier gjennom rom, men ikke gjennom tid.
Bitcoin er optimalisert for å flytte verdier gjennom både tid og rom.
I den vestlige verden er nok dette den største motivasjonen for folk å selge sin fiat valuta for bitcoin. Folk ønsker en penge de kan holde i 100 år uten å tape kjøpekraft.
Bitcoin er i motsetning til kronen deflatorisk av natur. Bitcoin Inflasjon var høy de første årene, men avtar da ny utstedelse halveres hvert fjerde år, og inflasjonen trender mot null. Dette er en del av protokollen, verifiserbart og kjent for alle.
Bitcoin beskytter menneskerettigheter.
Vi har stemmerett, rett til å mene hva vi vil, si hva vi vil, friheten til å reise hvor vi vil og ikke minst tilgang til den globale økonomien. Rundt halvparten av jordens befolkning er ikke like heldige. Disse lever i nasjoner og territorier grepet av undertrykkelse, korrupsjon og brudd på menneskerettigheter. Valuta blir brukt som et verktøy for overvåkning, sensur og kontroll. Mange har ikke tilgang til finansinstitusjoner for mulighet til investering og økning av egen formue. De er låst til lokal valuta som ofte blir rasert av hyperinflasjon. Den globale økonomiske ulikheten økes.
I kina tar de fra deg tilgang til finansielle tjenester dersom du taster inn et feil ord på mobilen din.
I Hong kong og Russland kan du få bankkonto fryst og verdier beslaglagt dersom du donerer penger til menneskerettighets organisasjoner.
Hviterussland og Nigeria fikk demonstranter bankkontoer fryst etter deltagelse i demonstrasjoner mot tyranni og korrupsjon.
Bitcoin er i økene grad brukt for å unnslippe denne kontrollen.
Millioner av kroner ble sendt inn i Hviterussland via bitcoin for å finansiere videre kamp for demokrati.
I land som Venezuela, Cuba, Argentina, Libanon, Tyrkia og Nigeria blir bitcoin brukt for å unnslippe en valuta som kollapser.
Bitcoin gjør det mulig å støtte journalister og menneskerettsarbeidene og opposisjoner i kampen mot diktatur. Ingen kan stoppe en bitcoin transaksjon.
Her hjemme bør vi også stoppe å tenke. I en tid hvor bruk av kontanter er i ferd med å bli borte, er det viktigere en noen gang å tenke på eget personvern. At folk ønsker et sterkt personvern er ikke det samme som at de ønsker å gjøre noe en kriminelt. Det er stor forskjell mellom hemmelighold og personvern. Ved hemmelighold gjør du en handling for å gjemme informasjon, mens personvern handler om at du ikke vil bli observert og du selv velger hvilken informasjon som skal deles.
I dag selges kjøpsvanene og historien vår til høyeste byder. Tenk at morgendagens statsminister har hele sitt liv i en database. Informasjon er makt, og det er ikke utenkelig at det kan bli brukt til å styre det politiske landskapet.
Hva om forsikringer blir godkjent eller avslått basert handlekurven din de siste 20 årene. En jente på 16 år som mistenker at hun er gravid og ønsker å kjøpe en graviditetstest. Det er ikke sikkert hun ønsker at noen skal vite det. Globalt planlegges det å gå fullt over fra dagens valuta til statlig digital valuta. Hvis det skjer, vil de ikke bare kunne se hva du bruker pengene dine på, men også diktere hvor du kan bruke dem. Fremtidens digitale valuta må ha personvern bygget inn. Å bruke Bitcoin krever ingen registrering, navn eller telefon nummer, men på grunn av dens åpne bokkjede har Bitcoin forbedringspotensialer på dette område. Denne problemstillingen vil bli løst.
Alex Gladstein er CSO hos Human Rights Foundation og vise-president for Oslo Freedom Forum.
Les mer og støtt jobben de gjør på:
Bitcoin er rettferdig.
Satoshi Nakamoto startet nettverket for så å gi prosjektet videre til verden. Før han gav det fra seg hadde han rukket å «mine» en del bitcoins. Estimater sier at han sitter på rundt 1 mill. bitcoins. Disse myntene har aldri rørt på seg. Noen mener at han er død, mens andre mener at det aldri var intensjonen hans å berike seg på oppstartsfasen der han var eneste miner. Fremtiden vil kanskje gi oss svar.
Bitcoin bryr seg ikke om du er konge eller fant. Alle stiller på lik linje og må forholde seg til de samme reglene. Folk som adopterte Bitcoin tidlig tok også en veldig mye større risiko. Denne risikoen har de blitt belønnet for. Mange mener at Bitcoin er en bedre handel i dag en tidligere, kompensert for risiko.
Inflasjon er ikke rettferdig. Økonomen Richard Cantillon beskrev effekten av inflasjon og tiden det tar før de nye pengene når ut til massene. «The Cantillon effect» beskriver at de som er nærmest pengekranen høster godene, mens hvermannsen lever med økte priser før de nye pengene når dem.
Se for deg at du er på et cruise. Skipet går ned og alle ombord svømmer i land på en øde øy. På øyen blir dere bakere, bønder, leger, håndverkere, fiskere osv, og det dannes et samfunn. En bytter brød mot melk, tjenester mot korn osv. Problemet oppstår når du ønsker fisk, men fiskeren trenger ikke det du har å tilby. Eller at du er snekker og utfører et arbeid mot betaling i korn, men huseier tar ikke korn som betaling for leie.
Etter hvert finner dere ut at det finnes noen sjeldne røde skjell på stranden. Det er bare ti tusen skjell å finne på hele øyen. Folk samler på disse, og over tid oppstår det enighet hvor mye hvert skjell er verdt. Du kan nå selge dine varer og tjenester til alle, og lagre din økonomiske energi i form av skjell. Skjellene representerer tiden og energien din som du kan spare og bruke på et senere tidspunkt.
En dag er du ute og går tur og faller ned i en grotte. Nede i grotten finner du 5000 nye skjell. Du samler med deg skjellene og drar hjem. Den neste tiden kan du kjøpe opp eiendom, redskaper og tjenester. Du låner også ut skjell til dine nærmeste. Det er fortsatt de samme varene og tjenestene. Etter hvert begynner samfunnet og merke at folk har mer penger og prisene øker. Som Cantillon beskrev tar det tid før de nye pengene er spredt ut til alle. Dermed oppstår en skjevhet. Du og dine nærmeste som har tilgang på nye penger gjør det bra, mens de som har minst, må leve en periode med lite penger, høyere levekostnader og ender opp med et enda dårligere utgangspunkt en før.
Gjenta dette flere ganger, der samme gjengen finner grotte etter grotte, og en kan kanskje forklare de store skjevhetene i verden. De 1% rikeste i verden eier ca halvparten av alle verdier. Dvs at de øverste 1% eier det samme som de resterende 99%.
Bitcoin er revolusjonerende.
Noe av det mest spennende som skjer i Bitcoin i dag skjer på nettverk bygget på toppen av Bitcoin. Dette er et såkalt «layer 2» nettverk og det største heter Lightning.
Denne teknologien er revolusjonerende og vil endre verden. Mer om Lightning på denne siden.
Bitcoin er ekte penger.
–Delelig. Bitcoin er delelig. En bitcoin kan deles i hundre millioner mindre enheter.
–Bestandig/holdbar. Bitcoin er data og forvitrer ikke.
–Flyttbar/portabel. Bitcoin kan flyttes globalt med endelig oppgjør, 24 timer i døgnet, 7 dager i uken.
–Gjenkjennelig. Denne jobben tar alle nodene på nettverket seg av. De jobber kontinuerlig for å sjekke og verifisere hver transaksjon.
–Sjelden/sjeldenhet. Det vil bare bli utstedt 21mill bitcoin. Ingen kan «trykke» mer bitcoin.
Til slutt vil jeg sterkt anbefale å lese Kjell Inge Røkkes brev til aksjonærene om hvorfor han satser på Bitcoin.
https://t.co/wO5f8IB4wH?amp=1
For de som ønsker kan brevet høres i sin helhet her:
https://bitcoinaudible.com/?p=5840